Oversikt
Hva er et oppslagsverk? - Martine ToledanoJeg brukte først google til å søke frem den norske ordboka for å finne en definisjon av ordet Oppslagsverk.
Oppslagsverk, er ifølge Bokmålsordboka på nett, «et bokverk med alfabetisk ordnede artikler om ulike emner, leksikon, håndbok». (Universitetet i Oslo,språkrådet, 2010).
Som nevnt ovenfor er oppslagsverk et annet ord for leksikon.
Ettersom det kan beskrives som et leksikon, tenkte jeg å undersøke nærmere beskrivelsen av et faktisk leksikon. Jeg søkte så på Store norske leksikon sine nettsider, etter en egen definisjon av ordet leksikon.
Et Leksikon forklares her som «et oppslagsverk med forklarende, søkbare artikler om ulike temaer (oppslagsord) ,gjerne alfabetisk ordnet». (Store norske leksikon, s.a.) Oppslagsverk som snl, er til for å forsøke å dekke store deler av allmenn kunnskap, og eller bestemte fag.
Leksikon inneholder ofte opplysninger fra ordbøker, men ofte med flere eksempler og utgreiinger en et ords betydning slik ordbøker ofte kortfattet gjør. Dette så jeg klart i de to ulike definisjonene jeg fikk av ordet «Oppslagsverk» på de to stedene. Ordboken gav meg et kortfattet svar. Men leksikonet gav meg flere eksempler på ordets definisjon.
Oppslagsverkene har tidligere kun vært i bokform, i senere tid finnes de nå både i bok, dvd, cd-rom og internett form. Hvilket kan tyde på at allmenn kunnskapen ser ut til å være mer tilgjengelig for alle.(Carlsen, s.a)
Hva er et tidsskrift? Nevn ulike typer tidsskrifter. - Anja Aurenes
For å finne ut hva et tidsskrift faktisk er, begynte jeg å søke på Wikipedia som en begynnelse, og fant definisjonen: ”Tidsskrift er en type periodikum, det vil si en publikasjon som kommer ut med regelmessige mellomrom. Begrepet dekker flere ulike typer publikasjoner.” (Tidsskrift 2012)
Jeg ønsket å finne en mer utdypende definisjon med mer informasjon på historikken bak og ulike typer tidsskrifter. Derfor slo jeg opp ”tidsskrift” på Det store norske leksikons hjemmeside, og fant denne, noe mer utdypende definisjonen:
"Tidsskrift, periodisk, dvs. regelmessig, publikasjon som kommer ut med bestemte mellomrom (ukentlig, månedlig el. hvert kvartal), som regel i form av et hefte, og hvis innhold gjerne er begrenset til et enkelt fag eller interesseområde (fagtidsskrift). Europas tidsskriftpresse utviklet seg raskt fra slutten av 1600-tallet (første kjente tidsskrift er Journal des savants, Paris, 1665), i den første tiden nærmest utelukkende som en lærd presse. I England oppstod tidlig på 1700-tallet en ganske rikholdig politisk tidsskriftpresse, med Daniel Defoes Review fra 1704 som det første, fulgt av The Tatler, The Spectator o.a. De politiske og litterære tidsskrifters glansperiode startet på slutten av 1800-tallet. Etter hvert inntrådte en viss stagnasjon eller tilbakegang i slike tidsskrifter, som en følge av dagspressens stadig økende interesse for kulturelle og vitenskapelige emner. Fagtidsskrifter har derimot hatt en stadig voksende utbredelse og innflytelse, særlig tidsskrifter for teknikk og forskning." (tidsskrift 2012).
Ettersom det finnes mange ulike tidsskrift, valgte jeg i mine videre undersøkelser å fokusere på de største, norske publikasjonene. Felles for de fleste tidsskrifter er at de begrenser seg gjerne til ett fagfelt. Eksempler her er ”Historisk tidsskrift,” ”Nordisk sygeplejerforskning” og ”Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift.” (idunn.no, u/å) Likevel ser man noen som fokuserer på flere felt, slik som ”Nytt norsk tidsskrift,” et flerfaglig tidsskrift som omhandler politikk, kultur og vitenskap. (Universitetsforlaget, 2013)
På idunn.no finner man en oversikt over de mest aktuelle tidsskriftene i Norden. (idunn.no, 2013).
Hva er forskjellen på Wikipedia og Store Norske Leksikon? - Kine Dymbe
Både Wikipedia og Store Norske Leksikon er oppslagsverk. Store Norske Leksikon er et norsk oppslagverk, og Wikipedia finnes på mange ulike språk. Wikipedia finnes bare i nettutgave, mens Store Norske Leksikon finnes både på nett og som bokform.
Jeg søkte i Bibsys Ask på Store Norske Leksikon vs. Wikipedia, og fikk opp en undersøkelse.
Store Norske Leksikon har fagansvarlige for ulike emner i sitt opplagsverk, mens hvem som helst kan oppdatere og skrive informasjon i Wikipedia. ”Wikipedia har en struktur som gjør at det er vanlige folk som utarbeider alle artiklene, i stedet for fagpersoner som i ordinære oppslagsverk.” (Snorre Zahl, 2009.) Dette kan føre til at Wikipedia blir mer utsatt for feilinformasjon og hærverk i forhold til Store Norske Leksikon. En undersøkelse viser at Wikipedia og Store Norske Leksikon kommer forholdsvis likt ut når det gjelder artikkelkvalitet. ”Resultatene viser at artiklene fra Wikipedia og Store Norske Leksikon totalt sett kommer relativt likt ut. Om lag halvparten er vurdert som best i Wikipedia, og halvparten best i Store Norske Leksikon.” (Zahl, 2009.) Noe som bør merkes er at det i denne undersøkelsen ble funnet flere feil og mangler i Wikipedias artikler, mens det ikke ble funnet noen i Store Norske Leksikon. ”Mens det ikke er registrert noen faktafeil eller grove mangler i artiklene i Store Norske Leksikon, har Wikipedia faktafeil eller grove mangler i nesten en fjerdedel av de undersøkte artiklene.” (Zahl, 2009.) Undersøkelsen viser at begge oppslagsverkene er gode, men at man kanskje burde være litt mer kritisk til hva som er skrevet i Wikipedia i forhold til hva som står i Store Norske Leksikon.
Jeg søkte på Wikipedia vs. Store Norske Leksikon i Google Scholar, og kom over en tekst på Universitetet i Oslos nettside. Der fant jeg en ganske stor forskjell på Wikipedia og Store Norske Leksikon. Nemlig at Wikipedia ofte har mange kilder i sin litteraturliste, hvor på den annen side Store Norske Leksikon ikke har kilder, men bare forfatterens navn. Dette kan være fordi de fagansvarlige sees på som eksperter. ”I gode artikler i Wikipedia er det gjerne gitt omfattende litteraturlister og referanser. I Store Norske Leksikon er det ikke tradisjon for å oppgi kilder og henvisninger. Artikkelforfatterne skal kunne sees på som eksperter i faget sitt.” (Harstveit, 2007.) I mange tilfeller vil leseren finne ut mer informasjon og lese videre om emnet. Da er det en fordel at oppslagsverket har kilder slik at man kan undersøke videre. Wikipedia har derfor en fordel når det gjelder dette. ”Litteraturlister fungerer imidlertid også som et hjelpemiddel for brukeren til å finne frem til mer informasjon.” (Harstveit, 2007.)
Dybde
Jeg brukte her Universitetet i Agder sin egen nettside, for å finne en definisjon av hva «Bibsys Ask» er.
Deres nettside har en god forklaring på hva Bibsys ask driver med som man også finner på Bibsys hjemmesider. «Bibsys, leverer kostnadseffektive informasjonstjenester for universitets-og høgskolesektoren, Nasjonalbiblioteket, forskningsinstitutt og fagbiblioteker for øvrig.» (Bibsys Ask, 2013)
I sin helhet er Bibsys et nasjonalt oppslagsverk laget til hjelp for studenter ved høyskoler, universiteter og høyere utdanning. Bibsys omtales som en «biblioteksdatabase som inneholder bøker, tidsskrivter, lyd, noter etc.»
Her kan vi som studenter søke etter bøker og fagstoff vi trenger. Vi kan bestille bøker fra andre biblioteker, samt sette oss på venteliste og låne bøker. (Bibsys Ask, 2013)
Hva er Deweys desimalklassifikasjon? - Marit Grimsrud
Jeg gjorde et enkelt søk i Google for å finne fram til hva Deweys desimalklassifikasjon er. Da fant jeg raskt noe jeg mener er en god definisjon på hva en desimalklassifikasjon er. Slik ble det lettere å forstå også Deweys desimalklassifikasjon.
En desimalklassifikasjon er et system som gjerne blir brukt for å kategorisere kataloger, biblioteker, arkiver og liknende. Systemet fungerer ved at ” dokumenter og andre media inndeles i klasser eller emnegrupper etter innholdet, og der undergrupper til hovedgrupper uttrykkes ved hjelp av siffer som står etter komma i en desimalbrøk” (Engelstad, Langeggen og Redse, 2012).
Deweys desimalklassifikasjon, ofte forkortet DDC, ble for første gang publisert i 1876. Systemet blir kontinuerlig revidert og brukes i dag av flere tusen biblioteker i over 130 land. Deichmanske bibliotek var første bibliotek i norden som tok i bruk systemet. Systemet ” er delt inn i ti hovedkategorier:
* 000 Referanse, informasjon og datamaskiner
* 100 Filosofi, psykologi, etikk
* 200 Religion
* 300 Samfunnsvitenskap
* 400 Språk
* 500 Naturvitenskap og matematikk
* 600 Medisin, teknologi og anvendt vitenskap * 700 Kunst og fritidsaktiviteter
* 800 Litteratur
* 900 Historie, biografi og geografi” (Deweys desimalklassifikasjon, 2013)
Videre deles systemet inn i grupper basert på titalls-systemet, der det ”siste nummeret (9) typisk er et "andre sider ved faget"-kapittel” (Deweys desimalklassifikasjon, 2013)
Aktualitet
Hva er A-tekst? - Marit GrimsrudHer gjorde jeg et enkelt googlesøk, men det er vanskelig å finne en god definisjon på databasen. Etter hvert fant jeg frem til beskrivelser gjort av leverandøren, som er en pålitelig kilde.
A-tekst er et nettbasert digitalarkiv som leveres av Retriever. Leverandøren beskriver tjenesten slik: ”Som kunde kan du gjøre research i papiraviser du vanskelig får tilgang til gjennom andre kanaler. Egne kildepakker tillater søk i web og bloggkilder i tillegg til TV- og radiomateriale.” (Retriever, u.å) Databasen inneholder et enormt mediearkiv med flere millioner artikler. Databasen oppdateres daglig og gir mulighet til god research og faktaoppslag. Studenter og skoleelever får ofte gratis tilgang til tjenesten. Den er utbredt i bruk blant en rekke skoler og andre institusjoner.
Hva er Idunn? - Kjetil Log
Jeg startet med å søke på google, om hva er Idunn? Da kom det opp svar fra hjemmesiden deres at: ”Idunn.no er Nordens ledende database for fagtidsskrifter, her finner du artikler fra 45 ulike fagtidsskrifter”(Idunn 2013).
Altså Idunn er en søketjeneste som gir deg tilgang på fagtidsskrifter, det er ikke en gratis søketjeneste, men den gir ett bedre faglig treff, til skole bruk på de fleste emner. Alle tidsskriftene er kvalitetssikret igjennom 49 ulike fagtidsskrifter. Idunn mener selv at deres side inneholder høyt faglig nivå. " Tidsskriftene er bearbeidet av redaksjoner som nyter faglig respekt innenfor sine respektive fagmiljøer." (Idunn 2013). Nettstedet har hentet navnet fra den norrøne gudinnen Idunn, Idunn står for det fornyende og det foryngende.
Hva er Google Scholar? - Mathias Skjong
Google Scholar er kort sagt en funksjon hos Google som hjelper
deg å finne akademisk materiale på internett. Når man bruker Google Scholar til
å søke finner man ofte bedre kilder til akademisk bruk, siden det blir lagt mer
vekt på annerkjennelse hos verkets forfatter og hvor mange ganger verket er blitt
sitert av andre. (Google, u.å.)
Litteraturliste
Bibsys ask. (u.å) hentet fra: http://ask.bibsys.no/ask/action/resources 20.02.13
Carlsen, Sigmund. (s.a). Leksikon-oppslagsverk. Store Norske Leksikon. Hentet fra : http://snl.no/leksikon/oppslagsverk
Deweys desimalklassifikasjon. (2013). Wikipedia. Hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Deweys_desimalklassifikasjon.
Google. (u.å.). About Google Scholar. Hentet fra http://scholar.google.no/intl/en/scholar/about.html
Harstveit, Siri Storenes. 2007. ”Jeg husker da leksikonselgere kjøpte porscher”. Hentet fra: https://www.duo.uio.no/handle/123456789/26799
K. Engelstad, D. Langeggen og T. Redse. (2012). Desimalklassifikasjon. Store Norske Leksikon. Hentet fra http://snl.no/desimalklassifikasjon
Nordisk tidsskriftdatabase (2013). Hentet fra: http://www.idunn.no/all 20.02.13
Nytt Norsk tidsskrift. (u.å) Universitetsforlaget. Hentet fra: http://www.idunn.no/ts/nnt 20.02.13
Retriever. (u.å). Mediearkiv /ATEKST. Hentet fra http://retriever.no/tjenester/research.html
Tidsskrift. (2012). Wikipedia. Hentet fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Tidsskrift 20.02.13
tidsskrift. (2012) Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/tidsskrift 20.02.13
Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet. 2010. Bokmålsordboka. Hentet fra : http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=oppslagsverk&bokmaal=+&ordbok=bokmaal
Zahl, Snorre. 2009. Komparativ undersøkelse på naturfaglige artikler, med fokus på faglig kvalitet. Hentet fra: https://vpn.uia.no/+CSCO+0h756767633A2F2F6F656E74722E6F766F666C662E6162++/hinesna/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_10460/1/SnorreMasterEks.pdf
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar