Deloppgave 1: Informasjonskompetanse og opphavsrett

Gruppe 3 består av Mathias Skjong, Kine Dymbe, Anja Aurenes, Kjetil Log, Martine Toledano og Marit Grimsrud. Her presenterer vi våre svar på deloppgave 1.

Fem ulike definisjoner av informasjonskompetanse

Første definisjon – Mathias Skjong:

Den amerikanske organisasjonen National Forum on Information Literacy har siden 1989 jobbet med å fremme informasjonskompetanse i USA. De opererer med, det jeg mener er en bra definisjon: ”Information Literacy is defined as the ability to know when there is a need for information, to be able to identify, locate, evaluate, and effectively use that information for the issue or problem at hand.” (National Forum on Information Literacy, u.å.)
Jeg valgte å bruke denne definisjonen fordi vi som studenter i Norge ofte bruker kilder som er skrevet på engelsk, og det er derfor, minst like, om ikke viktigere å fokusere på god bruk av prinsippene i informasjonskompetanse.

Andre definisjon – Anja Aurenes:

Som student ved et universitet er kunnskap om innsamling av informasjon og hvordan bruke den informasjonen, altså informasjonskompetanse, essensielt i alt arbeid som skal utføres og vurderes i utdanningens løp. Jeg har valgt å begynne med Google Scholar i mitt søk på en definisjon på hva informasjonskompetanse er, og fant der en artikkel fra et prosjekt på emnet basert på en undersøkelse fra universitetet i California, USA.

Ettersom rapporten er utarbeidet av en gruppe forskere ved universitetsbiblioteket i Trondheim, anser jeg kilden som svært god med tanke på kildekritiske hensyn.
Definisjonen på informasjonskompetanse i denne rapporten: å forstå når det er behov for informasjon, evnen til å lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjonen. Informasjonskompetanse går langt utover kunnskap i å bruke biblioteket, oppslagsverk, kataloger og databaser. Det er en hjelp til selvhjelp og er med på å bygge en basis for livslang læring. (Kvale, 2001, s. 7.)

Ut i fra denne definisjonen forstår man at i dagens nettbaserte verden, hvor all verdens informasjon bare er noen få tastetrykk unna, er kunnskap og evne til å ta i bruk relevant informasjon en viktig forutsetning for å kunne lykkes som seriøs student og senere i arbeidslivet.

Tredje definisjon – Kjetil Log:

Jeg søkte på Idunn sine sider etter informasjonskompetanse, her fikk jeg opp treff på at informasjonskompetanse kan ha flere betydninger. Men en fellesnevner er at det omtales som den evnen til å identifisere et informasjonsbehov og søke og finne den informasjons som trengs, og være kritisk til i hvilken grad det kan brukes. I følge Scavenius Lopez kan begrepet deles inn i tre nivåer.
1. Dekker mestring av maskinvare, programvare, databaser og nettverk.
2. Angår innholdssiden ved å jobbe med IKT, Kognitive IKT kvalifikasjoner dekker evnen til å velge, systematisere, navigere, organisere, redigere, kommunisere og distribuere informasjon. I tillegg vektlegges evne til overblikk, fortolkning, analyse og kommunisere på i kjølevannet av internetts popularitet, jfr. (nettikette).
3. Omfatter bredere kunnskap om det dikitale samfunn, dets fallgruver og muligheter. Dette gjelder f.eks kjennskap til individuelle muligheter, samt global økonomi og IKTs samfunnsmessige rolle (Scavenius Lopez 2002:38-39)

Det ligger også en tredje definisjon her på Idunn sin side godt nede på siden. Hvor Carol Kuhlthau har en bok som heter Seeking meaning (Kuhlthau 1993). Hvor han definerer begrepet som en serie komplekse ferdigheter som overskrider den enkle oppfatning om at informasjonssøking går ut på å lokalisere og anskaffe informasjon. Han mener at man skal se på det som en konstruksjonsprosess, som i sin tur er del av den større konstruksjonsprosessen , som utgjør læringsprosessen. Hvor vi skal være veldig kritiske til det vi velger å ta med og analysere alt så godt vi kan, før vi tar det i bruk egne oppgaver.

Fjerde definisjon – Martine Toledano:

Selv forbinder jeg informasjonskompetanse med makt og retorikk. I den form av at sikre kilder og evnen til å ytre seg på en god måte, er viktige deler av informasjonskompetansen.
Jeg søkte på Google «Informasjons-kompetanse og makt». Da kom en spennende PDF – fil opp, det var en formålsparagraf for bibliotekarer.

Her fant jeg en svært bred definisjon av informasjonskompetanse: «informasjonskompetanse handler om evnen til å formulere og gjenkjenne informasjonsbehov. Kunne velge kilde og være i stand til å kritisk tolke og vurdere innhentet informasjon. I elevens vei for å bli informasjonskompetent, er det viktig å bruke digitale verktøy i skolehverdagen». (Helle 2007 ).

Ettersom det ikke dukket opp noen direkte artikler om makten i det å kunne anvende informasjonskunnskap, bestemte jeg meg for å lete i fagstoffet fra Universitetet.

Jeg brukte så NO120 Kompendie-Informasjons-kompetanse til å finne diverse eksempler for viktigheten av informasjons – kompetanse og vise til et par eksempler på viktigheten av å være kritisk.
Jeg synes artikkelen om kildekritikk i kompendiet, virket som en god kilde for å søke etter definisjon av informasjons-kompetansen.

Å vite hvor ting stammer fra og hvordan det skal anvendes og tolkes, er en viktig egenskap for å lære seg informasjonskompetanse. Man kan via kildekritikk, anskaffe seg nye erfaringer og fakta. Ordet kildekritikk, betyr å forholde seg kritisk til en kilde.

Interessen og viktigheten av kildekritikk, ble satt lys på, på 1800-tallet. Da ble tidligere historiske hendelser tolket på ny, og det ble stilt spørsmål om hvilken metode som hadde vært brukt for å kunne ha tolket disse tidligere historiske hendelser. Ettersom historikerne, som har skrevet ned historiske hendelser, ikke selv har vært tilstede i de hendelser de skriver om. Kan vi ikke vite med sikkerhet at deres kilder og såkalt fakta er sann. Etter hvert, fant man ut en god metode for å vurdere en kilde. Man testet kritisk kildens brukbarhet.

Den svenske forfatteren Ekman.m.fl har skrevet en bok om nettopp dette. Der de skriver om hvordan historikere i stor grad må bruke kildekritikk som et arbeidsverktøy for å søke sannheten om fortiden.
Historikere har ikke lik mulighet som forskere til å falsifisere og verifisere sitt arbeid. De har ikke noen god måte å teste om ting faktisk har skjedd, slik forskere kan teste sine teorier.

Kildekritikken brukes også utenfor det akademiske området. Både historikere, journalister, og jurister har til felles at de søker å finne ut hva som egentlig har skjedd og formidle dette på en god måte. De anvender altså den form for maktbasert kunnskap jeg lette etter. De trenger kunnskap, som de får via kilder, og bruker disse opplysninger til å ekspempelvis (som juristene,) dømme noen skyldig/uskyldig. «Kunnskap er makt» Francis Bacon. (Ekman, Thullberg, Åmark- 1993.) 

For å vise tilbake til viktigheten av historikernes arbeid og hvordan vi kan drøfte deres verk, se Marit Helle sin formålsparagraf s. 10 (Helle 2007).

Femte definisjon – Kine Dymbe:

Informasjonskompetanse er en veldig nyttig ferdighet å ha, og er blant annet spesielt viktig når det kommer til å skrive stiler og diverse oppgaver i skolen.

Jeg søkte etter informasjonskompetanse på søkemotoren kvasir og kom derfra inn på store norske leksikon sin side, hvor jeg fant deres definisjon på informasjonskompetanse. «Informasjonskompetanse, en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjonen er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen.» (Moseid og  Redse, [u.å].) Det er altså viktig å vite når informasjon er nødvendig, hvordan man finner relevant informasjon til et spesielt tema man er interessert i å finne ut noe om, og til slutt kunne evaluere og bruke denne informasjonen i sin egen tekst.

Informasjonskompetanse kan brukes av de fleste, og er ofte brukt innenfor skoler av både lærere og elever. Det finnes opplæring i informasjonskompetanse innenfor skolen, som det ofte er bibliotekarer som står for. «Opplæring i informasjonskompetanse gis ofte av bibliotekene.» (Moseid og Redse, [u.å].)

Opphavsrett 

Marit Grimsrud

Som opphavsmann får du ulike rettigheter som skal beskytte deg og verket ditt. Dette er for å sikre at ingen skal kunne plagiere ditt åndsverk.

«Litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk er vernet gjennom bestemmelser i åndsverkloven. Det bærende prinsippet i opphavsretten, opphavsmannens enerett til verket, gjelder over hele verden. Eneretten sikrer opphavsmannen mulighet for et utbytte av innsatsen.» (Clara, 2013)

Det er altså bare du som opphavsmann, som kan distribuere verket videre, eller bestemme hva det skal brukes til. Retten gjelder, som vi ser av teksten over, alle åndsverk. Det kan være alt fra tekster, noter, fotografier, skulpturer og så videre. I lovteksten kan vi lese:

«Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform» (Lovdata, 2013)

Opphavsretten verner med andre ord om svært mange verk, ikke bare tekstproduksjoner slik man kanskje har lett for å tro.

Alle åndsverk har en vernetid. Det vil si at opphavsmannens enerett varer i en viss periode. Den økonomiske eneretten til verket gjelder i 70 år, mens «For utøvende kunstnere, produsenter og kringkastingsselskap er vernetiden 50 år regnet fra utløpet av året da fremføringen, opptaket eller utsendelsen ble gjort.» (Lovdata, 2013)

Selv om opphavsretten gjør at opphavsmannen er den som har enerett til det han eller hun har produsert, finnes det likevel noen tilfeller av fri bruk. Det gjelder for eksempel når du skal sitere et verk. (Men her er det viktig at du gjør det riktig for at retten til fri bruk gjelder.) Fri bruk gjelder også i noen tilfeller kopiering til privat bruk.

Litteraturliste

Clara. (2013). Kort og godt om opphavsrett. Hentet fra [http://www.clara.no/opphavsrett/]

Ekman, Stig, Thullberg, Per, Åmark, Klas. (1993). Källan, källbegrepet och källkritiken, NO120 
Kompendie Informasjons- kompetanse. Kristiansand: Universitet i Agder.

Google-søk: “informasjonskompetanse og makt”

Helle, Marit (2007). Formål for bibliotek og informasjonskompetanse i Bærumsskolen tiltaksplan, S.1-13, hentet fra : [https://www.baerum.kommune.no/Documents/Grunnskoleoppl%C3%A6ring/Skolebibliotek/Formaal_for_bibliotek.pdf]

idunn.no. (u.å) Informasjon og læring i –kunnskapssamfunnet. Hentet fra: [http://www.idunn.no/ts/npt/2006/06/informasjon_og_lering_i_-kunnskapssamfunnet]

Kuhlthau, C.C (1993). Seeking meaning: a process approach to library and information services. Norwood, N.J.: Ablex Pub. Corp.

Kvale, Sigvor. (2001). Fra kunnskapsvoktere til formidlere av informasjonskompetanse: Rapport fra et prosjekt om brukerundervisning ved et universitetsbibliotek i USA. Trondheim: UBiT, Universitetsbiblioteket i Trondheim. [Hentet fra: http://ntnu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:121958 14.02.13]

Lovdata. (2013). LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).. Hentet fra [http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html]

National Forum On Information Literacy. [u.å]. What is the National Forum on Information Literacy?. Hentet fra [http://infolit.org/about-the-nfil/what-is-the-nfil/]

Moseid, Tone Eli og Redse, Torill. [u.å]. Informasjonskompetanse. Store norske leksikon. Hentet fra: [http://snl.no/informasjonskompetanse]

Scavenius Lopez, C. (2002). Learning in a Digitised Society. I Danielsen, O. et al. (red.), Learning and Narrativity in Digital Media. København: Samfundslitteratur.