Deloppgave 3: Vurdering av kilder om angst - TONE-prinsippet

3.1 Hva er angst?
Kine Dymbe

Det finnes mange ulike definisjoner på angst. Jeg gikk inn på Store Norske Leksikon og søkte på angst, der fant jeg en definisjon. ”Angst, følelse av uro, anspenthet og nagende forventning om at noe farlig kan hende, eller en overdreven fryktreaksjon på en hendelse.” (Skre, [u.å] ). Ut ifra dette forstår man at angst blir en veldig ubehagelig følelse for den personen den angår, i visse situasjoner.

Jeg skal nå gjøre en vurdering av definisjonen ovenfor i forhold til TONE-punktene, som inneholder troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet. Disse punktene brukes i vurdering av informasjonskilder, altså, de utgjør en god kildekritikk. Jeg begynner med definisjonens troverdighet. Bortsett fra forfatterens navn er det ikke oppgitt noe mer informasjon om forfatterens utdannelse, bakgrunn eller stilling, noe som gjør at leseren ikke vet mye om forfatterens kompetanse. Det man vet om forfatteren er at hun må ha blitt godkjent som ansvarlig for hennes felt innenfor Store Norske Leksikon, og at ikke hvem som helst kan gå inn og skrive på deres side. Men hvem som helst har mulighet til å foreslå endringer. Definisjonen er også presis, saklig og det finnes ingen synlige skrivefeil i definisjonen. Dette er noen punkter som er viktige for at leseren skal kunne ta forfatterrens tekst på alvor.

Jeg vil nå vurdere definisjonens objektivitet. Definisjonen er objektiv, informerende og er i samsvar med andre definisjoner som finnes på det sammen emnet. Den er også saklig og upartisk.
Hvis vi går videre til definisjonens nøyaktighet, så ser vi fort at det ikke finnes en publiseringsdato eller en sist endringsdato, noe som kan tilsi at teksten er utdatert. Definisjonen er allikevel eksakt, detaljert og ment til å gi fakta om emnet til leseren. Det finnes ingen kilder, men bare forfatterens navn, dette kan være fordi de fagansvarlige sees på som eksperter i sitt fagfelt.

Til slutt den siste av TONE-punktene, nemlig egnethet. Når det gjelder egnethet mener jeg at Store Norske Leksikons definisjon gir et relevant og passende svar til det jeg var på utkikk etter å finne. En ting som jeg føler denne definisjonen ikke gjør klart, den skiller ikke angst og frykt. Når man vet hva man er redd for er det gjerne frykt man snakker om, mens hvis man er mer usikker på hva man faktisk er redd for er det angst man snakker om. ”Dersom faren er konkret, snakker vi gjerne om frykt… Hvis forholdene er mer uoversiktlige, eller man føler indre uro uten noen klar grunn, snakker vi gjerne om angst.”. (Universitetet i Tromsø, 2010.)

Anja Aurenes

Jeg søkte på Google Scholar for å finne relevant stoff om temaet angst. Jeg var ute etter en trygg kilde som gav meg en god definisjon på angst og underkategorier innenfor denne formen for psykisk lidelse. Her gikk jeg ut i fra TONE-kriteriene for å sikre meg at kilden jeg fant gav den informasjonen på en slik måte at det var tilstrekkelig.

Definisjonen på angst:
” Angst som psykisk lidelse oppstår når redselen er overdimensjonert, langvarig og kommer uten at det egentlig er fare på ferde. Det ansees som en lidelse når angsten går utover livskvaliteten.” (Helsedirektoratet, 2011 a)

Jeg lette videre på nettsiden til helsedirektoratet for å finne mer informasjon om angstlidelser. Her forelå seks ulike former for angst:
* Panikklidelse: når du flere ganger får uventet panikk med sterk angst og mange fysiske reaksjoner, uten at du er i en truende situasjon.
* Agorafobi: redsel for steder der det kan være vanskelig å komme seg unna.
* Sosial fobi: en overdreven redsel for å dumme seg ut eller bli ydmyket.
* Generalisert angstlidelse: at du engster deg for alt og har vedvarende og overdrevne bekymringer.
* Tvangslidelse: tvangstanker og tvangshandlinger eller -ritualer.
* Posttraumatisk stresslidelse: oppstår som en forsinket eller langvarig reaksjon på en svært belastende eller farlig hendelse.
(Helsedirektoratet, 2011 b)

Jeg tar også med litt informasjon om behandlingsmetoder av angst, ettersom jeg mener det er viktig for å få innsikt i hva angst er og at det faktisk er mulig å gjøre noe med lidelsen.

* Eksponeringsterapi: er hvor man, sammen med en veileder, gradvis lærer seg å nærme seg det som gir angstfølelser. Dette fører til at angsten gradvis reduseres. Dette er behandlingsmetoden som har best dokumentert effekt.
* Samtaleterapi og kognitiv terapi: er hvor man lærer seg å identifisere og endre uønskede tanker, forestillinger og handlinger som er med på å opprettholde angstplager. Samtidig får man støtte og råd av veileder.
* Gruppeterapi: er hvor man får mulighet til å se sin egen livssituasjon i sammenheng med andres, få innblikk i hvorfor andre gjør som de gjør, og man ser at man ikke er alene om å ha disse plagene. Denne behandlingsformen er i vekst i Norge.
(Helsedirektoratet, 2011 c)

Troverdighet: Ettersom det er helsedirektoratet som er ansvarlig redaktør for denne nettsiden, vil jeg absolutt påstå at stoffet man finner her er troverdig.
Objektivitet: Det er ulike organisasjoner innenfor helsesektoren som er ansvarlig for at informasjonen på nettsiden er oppdatert og korrekt, velger jeg å støtte meg til denne siden i forhold til objektivitet på emnet.
Nøyaktighet: Jeg vil absolutt si at stoffet her er nøyaktig, ettersom det er så mange instanser som er med på å underbygge informasjonen som foreligger på denne nettsiden.
Egnethet: Jeg er ikke i tvil på at stoffet her er egnet i forhold til definisjon og videre informasjon angående angst.

På nettsiden helsenorge.no finner man mer informasjon og lenker til andre nyttige nettsteder med fokus på psykisk helse i Norge.

Martine Toledano


Jeg brukte Google og skrev inn ordet angst. Fikk så opp mange ulike kilder med dette temaet.

Hva er angst?
«Frykt, redsel og angst er normale reaksjoner på ytre og indre hendelser som oppleves som truende eller farlige. Ved siden av den psykiske angstopplevelsen fører slike hendelser til stressreaksjoner med kroppslige symptomer som blant annet hjertebank, svetting, varme eller kuldefølelse.» ( Norsk folkehelseinformatikk 2007)


Det er altså en psykisk og fysiologisk tilstand. Som påvirker både våre mentale tanker og vår kroppsreaksjoner. Angst, Oppleves for eksempel hvis du går over fotgjengerfeltet. Og en bil raser imot deg uten å stoppe opp, du får angst, og løper over veien av redsel. Denne livsnødvendige reaksjonen, forhindrer at du skader deg. Sykelig/unormal angst, er mer ekstrem. Personer som lider av dette vil kunne ex: bli akutt redde av tanken på å gå ut døra, og denne tanken får dem så til å skjelve, kaldsvette og i visse tilfeller gråte. Dette er å overreagere på hendelser, og noen kan i verstefall få lammende angst. Denne sykelige angsten oppleves i situasjoner, som for andre oppleves som ufarlige. «Minst hver tiende kvinne eller mann, rammes av en form for angst en gang i livet». ( Norsk folkehelseinformatikk 2007)

«Tone» - brukes til å finne ut om informasjonen er god nok, om kildene er sikre.
Troverdighet, objektivitet, nøyaktighet, egnethet. Ettersom jeg ikke kjenner til nettsiden, eller hvem som har skrevet infoen på NHI sine nettsider, ser jeg det som logisk å sjekke en annen mer troverdig kilde for info. Jeg sjekket derfor Store norske leksikon sine nettsider, og fant en definisjon der av angst. Jeg ser ved å lese snl sin artikkel, at mye er likt fra nhi sin tolkning angst. Men snl, har en bredere definisjon, og går mer inn i dybden av angst som en følelse, kontra å kun være psykisk lidelse. Det er en svært saklig tekst som Ingunn B. Skre skriver på snl sine nettsider. Ergo, via å skjekke snl sin trolig mer troverdige definisjon av angst, kan jeg bekrefte at angst kan være av ulik grad og karakter, slik jeg først fant ut. Informasjonen på store norske leksikon, er tilgjengelig for alle, og del av den allmenne kunnskapen vi kan fordype oss i. (Skre. Sa.)


3.2 Finn en engelskspråklig artikkel om angst og vurder denne i forhold til TONE-punktene. -

Mathias Skjong - "Economic cost of anxiety disorders" av Robert L. DuPont et al.


T – Denne artikkelen gir utrykk for å være meget troverdig, mye grunnet at den er gitt ut av en anerkjent utgiver (John Wiley & Sons, u.å.), og fordi dens hovedforfatter er en av de ledende ekspertene innenfor sitt felt (Robert DuPont, u.å.).


O – Artikkelen er skrevet på et godt og objektivt språk. Den er ikke farget av subjektivitet, og presenterer temaet på en bra måte.


N – Artikkelen bygger på presise data fra flere sykehus og foreninger innen psykisk helse, så det er tryt å si at den er nøyaktig nok.


E – Egnethet er vel relativt. Denne artikkelen er for eksempel meget egnet om man skal skrive en oppgave om økonomiske konsekvenser av angst i USA, men den er også godt egnet når man skal finne en engelskspråklig artikkel om angst til et bloginnlegg i faget NO120.

3.3 Finn en norskspråklig artikkel om angst og vurder denne i forhold til TONE-punktene. - Kjetil Log

Grelland, Hans Herlof: "Angst" fra idunn.no


T: Jeg vil nå si at denne artikkelen er troverdig i den grad det er tre forskjellige kjente filosofer( Sartre, kirkegaard og Heidegger) som snakker rundt tema og kommer til en ganske lik konklusjon om hva angst er.
O: Vil si at denne artikkelen er objektiv fordi det igjen er tre synsvinkler og ikke bare en som skriver rett frem om sine egne meninger.
N: Denne artikkelen forteller om hva angst er, og hvilke resultater søk har gitt. Så får vi tre svar som er ganske like. Så vil si at den er ganske nøyaktig på hva tema angår.
E: Vil si at denne artikkelen er egnet til en del forskjellige ting, f.eks hvis du prøver å finne ut hva folk mener angst er eller om du trenger stoff til oppgaver om angst og hva kjente filosofer har å si om tema.



3.4 Finn en bok om angst (forskning) i Bibsys Ask og lån den på biblioteket. Bruk TONE-punktene for å vurdere den - Marit Grimsrud

Jeg har valgt boka "Noe mye mer annet" av Arnhild Lauveng (utgitt 2011). Boka omhandler ungdom og psykisk helse, der angstlidelse blir viet stor plass.

Forfatterens utdanning er oppgitt bakerst i boka. Hun er brtraktet som anerkjent innenfor sitt fagfelt. Nå er hun spesialist i klinisk sammfunnspsykologi (Erfaringskompetanse.no, 2011). Hun er utdannet psykolog og er for tiden doktogradsstipendiat ved Ahus. Dette styrker forfatterens troverdighet. I tillegg er utgiveren Universitetsforlaget, som publiserer fagbøker. Dette styrker verkets troverdighet totalt sett, og gjør at leseren får inntrykk av at boka er faglitteratur. Boka er skrevet med et lettfattelig og enkelt, men seriøst språk som gjør formidlingen tydelig og troverdig. Det må nevnes at forfatteren tidligere er schizofren. Likevel ser det ikke ut til at dette farger informasjonsformidlingen.

Når det gjelder objektiviteten er den vanskeligere å vurdere. Det at forfatteren er psykolog, gjør at det er lett å ta det hun sier for god fisk. Bokas formål er å informere ungdom om psykisk helse. Forfatteren har delt opp boka i to deler, der den første tar for seg fiktive historier om ungdom med psykiske problemer. En av dem har angst. Del to av boka tar for seg faktaopplysninger. Disse opplysningene er nok selvsagte for henne som psykolog, men mindre selvsagte for ungdom. Derfor forklarer hun begreper og ord på en forståelig og objektiv måte. Samtidig vet vi at forfatteren har vært psykisk syk tidligere, likevel ser det ut til at hun har klart å distansere seg fra sine egne erfaringer og heller trukket frem objektive psykologiske sannheter. Objektiviteten styrkes gjennom forfatterens balansering mellom fiktive historier og faktaopplysninger. Informasjonen presenteres på en logisk måte, og det er tydelig at forfatterens mål er å informere ungdom, ikke overtale eller overbevise.

Boka ble publisert i 2011. Selv om språket er enkelt er det saklig og informativt. Faget er oppdatert og tilpasset ungdom. Boka består av faktaopplysninger, men fordi forfatteren ikke har henvist til eksterne kilder, er det lettere for en leser å velge å se informasjonen som meningsytringer. Dette svekker bokas nøytralitet. Likevel ser det ut til at faktaopplysningene er eksakte og konsistente. Boka henviser til nettsteder som kan hjelpe ungdom som sliter psykisk. Dette styrker troverdigheten og bidrar til at boka oppfattes seriøs og nøyaktig. Samtidig er det ikke henvist til statistikk til fakta som er brukt. Det gjør det vanskelig å ettergå kilden, noe som svekker nøyaktigheten betydelig.

Denne kilden dekker et bredt aspekt ved psykisk helse for ungdom. Det er tydelig at forfatteren har ønsket å gi de unge mye informasjon om mange problemstillinger når det kommer til psykisk helse, fremfor å konsentrere seg om ett tema. Dette styrker bokas egnethet; den er en kilde som kan brukes av mange ungdom som er nysgjerrig ved en rekke ting med psykisk helse. Pubikasjonen er ikke beregnet på andre akademikere, slik er den noe vanskelig å benytte seg av i forskning. Likevel er den opptatt av å gi troverdig informasjon til målgruppen; ungdommer. Kilden er altså skrevet for mennesker uten spesiell kunnskap om faget. (Lauveng, 2011)

Litteraturliste


DuPont, R. L., Rice, D. P., Miller, L. S., Shiraki, S. S., Rowland, C. R. and Harwood, H. J. (1996), Economic costs of anxiety disorders. Anxiety, 2: 167–172. doi: 10.1002/(SICI)1522-7154(1996)2:4<167::AID-ANXI2>3.0.CO;2-L

Erfaringskompetanse.no. (2011). En gavepakke til ungdom. Hentet fra: http://www.erfaringskompetanse.no/erfaringsbase/leselyst/en-gavepakke-til-ungdom

Grelland, Hans Herlof. (2012). Angst. Hentet fra: idunn.no - tidsskrifter på nett / Tidsskrift for psykisk helsearbeid / 2012 / Nr 02 / Filosofer om angst: http://www.facebook.com/l.php?u=https%3A%2F%2Fvpn.uia.no%2F%2BCSCO%2B0h756767633A2F2F6A6A6A2E76716861612E6162%2B%2B%2Fts%2Ftph%2F2012%2F02%2Ffilosofer_om_angst&h=RAQFMtjXG

Helsedirektoratet a (2011). Det finnes flere typer angst. Hentet fra: http://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/Angst/Ulike-angstlidelser.aspx

Helsedirektoratet b (2011). Om angst. Hentet fra: http://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/Angst/Generelt.aspx

Helsedirektoratet c (2011). Behandling. Hentet fra: http://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/Angst/Behandling-av-angst.aspx

John Wiley & Sons (u.å.) Wikipedia. Hentet fra http://en.wikipedia.org/wiki/John_Wiley_%26_Sons

Lauveng, A.(2011). Noe mye mer annet. Oslo: Universitetsforlaget

Norsk folkehelseinformatikk. (2007). Angst, veiviser. Hentet 27.02.13 fra. http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/symptomer/angst-veiviser-3075.html


Robert DuPont (u.å.) Wikipedia. Hentet fra http://en.wikipedia.org/wiki/Robert_DuPont

Angst. (S.a). Store norske leksikon. Hentet 27.02.13 fra, http://snl.no/angst

Skre, B. Ingunn. [u.å] Angst. Store Norske Leksikon. Hentet fra: http://snl.no/angst#menuitem3

Universitetet i Tromsø. (2010.) Angst og frykt. Hentet fra: http://uit.no/ansatte/organisasjon/artikkel?p_document_id=200493&p_dimension_id=97659&p_menu=42515

Deloppgave 2: Oversikt, dybde og aktualitet

Oversikt

Hva er et oppslagsverk? - Martine Toledano

Jeg brukte først google til å søke frem den norske ordboka for å finne en definisjon av ordet Oppslagsverk.
Oppslagsverk, er ifølge Bokmålsordboka på nett, «et bokverk med alfabetisk ordnede artikler om ulike emner, leksikon, håndbok». (Universitetet i Oslo,språkrådet, 2010).

Som nevnt ovenfor er oppslagsverk et annet ord for leksikon.
Ettersom det kan beskrives som et leksikon, tenkte jeg å undersøke nærmere beskrivelsen av et faktisk leksikon. Jeg søkte så på Store norske leksikon sine nettsider, etter en egen definisjon av ordet leksikon.
Et Leksikon forklares her som «et oppslagsverk med forklarende, søkbare artikler om ulike temaer (oppslagsord) ,gjerne alfabetisk ordnet». (Store norske leksikon, s.a.) Oppslagsverk som snl, er til for å forsøke å dekke store deler av allmenn kunnskap, og eller bestemte fag.

Leksikon inneholder ofte opplysninger fra ordbøker, men ofte med flere eksempler og utgreiinger en et ords betydning slik ordbøker ofte kortfattet gjør. Dette så jeg klart i de to ulike definisjonene jeg fikk av ordet «Oppslagsverk» på de to stedene. Ordboken gav meg et kortfattet svar. Men leksikonet gav meg flere eksempler på ordets definisjon.
Oppslagsverkene har tidligere kun vært i bokform, i senere tid finnes de nå både i bok, dvd, cd-rom og internett form. Hvilket kan tyde på at allmenn kunnskapen ser ut til å være mer tilgjengelig for alle.(Carlsen, s.a)

Hva er et tidsskrift? Nevn ulike typer tidsskrifter. - Anja Aurenes

For å finne ut hva et tidsskrift faktisk er, begynte jeg å søke på Wikipedia som en begynnelse, og fant definisjonen: ”Tidsskrift er en type periodikum, det vil si en publikasjon som kommer ut med regelmessige mellomrom. Begrepet dekker flere ulike typer publikasjoner.” (Tidsskrift 2012)
Jeg ønsket å finne en mer utdypende definisjon med mer informasjon på historikken bak og ulike typer tidsskrifter. Derfor slo jeg opp ”tidsskrift” på Det store norske leksikons hjemmeside, og fant denne, noe mer utdypende definisjonen:

"Tidsskrift, periodisk, dvs. regelmessig, publikasjon som kommer ut med bestemte mellomrom (ukentlig, månedlig el. hvert kvartal), som regel i form av et hefte, og hvis innhold gjerne er begrenset til et enkelt fag eller interesseområde (fagtidsskrift). Europas tidsskriftpresse utviklet seg raskt fra slutten av 1600-tallet (første kjente tidsskrift er Journal des savants, Paris, 1665), i den første tiden nærmest utelukkende som en lærd presse. I England oppstod tidlig på 1700-tallet en ganske rikholdig politisk tidsskriftpresse, med Daniel Defoes Review fra 1704 som det første, fulgt av The Tatler, The Spectator o.a. De politiske og litterære tidsskrifters glansperiode startet på slutten av 1800-tallet. Etter hvert inntrådte en viss stagnasjon eller tilbakegang i slike tidsskrifter, som en følge av dagspressens stadig økende interesse for kulturelle og vitenskapelige emner. Fagtidsskrifter har derimot hatt en stadig voksende utbredelse og innflytelse, særlig tidsskrifter for teknikk og forskning." (tidsskrift 2012).

Ettersom det finnes mange ulike tidsskrift, valgte jeg i mine videre undersøkelser å fokusere på de største, norske publikasjonene. Felles for de fleste tidsskrifter er at de begrenser seg gjerne til ett fagfelt. Eksempler her er ”Historisk tidsskrift,” ”Nordisk sygeplejerforskning” og ”Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift.” (idunn.no, u/å) Likevel ser man noen som fokuserer på flere felt, slik som ”Nytt norsk tidsskrift,” et flerfaglig tidsskrift som omhandler politikk, kultur og vitenskap. (Universitetsforlaget, 2013)

På idunn.no finner man en oversikt over de mest aktuelle tidsskriftene i Norden. (idunn.no, 2013).


Hva er forskjellen på Wikipedia og Store Norske Leksikon? - Kine Dymbe

Både Wikipedia og Store Norske Leksikon er oppslagsverk. Store Norske Leksikon er et norsk oppslagverk, og Wikipedia finnes på mange ulike språk. Wikipedia finnes bare i nettutgave, mens Store Norske Leksikon finnes både på nett og som bokform.

Jeg søkte i Bibsys Ask på Store Norske Leksikon vs. Wikipedia, og fikk opp en undersøkelse.
Store Norske Leksikon har fagansvarlige for ulike emner i sitt opplagsverk, mens hvem som helst kan oppdatere og skrive informasjon i Wikipedia. ”Wikipedia har en struktur som gjør at det er vanlige folk som utarbeider alle artiklene, i stedet for fagpersoner som i ordinære oppslagsverk.” (Snorre Zahl, 2009.) Dette kan føre til at Wikipedia blir mer utsatt for feilinformasjon og hærverk i forhold til Store Norske Leksikon. En undersøkelse viser at Wikipedia og Store Norske Leksikon kommer forholdsvis likt ut når det gjelder artikkelkvalitet. ”Resultatene viser at artiklene fra Wikipedia og Store Norske Leksikon totalt sett kommer relativt likt ut. Om lag halvparten er vurdert som best i Wikipedia, og halvparten best i Store Norske Leksikon.” (Zahl, 2009.) Noe som bør merkes er at det i denne undersøkelsen ble funnet flere feil og mangler i Wikipedias artikler, mens det ikke ble funnet noen i Store Norske Leksikon. ”Mens det ikke er registrert noen faktafeil eller grove mangler i artiklene i Store Norske Leksikon, har Wikipedia faktafeil eller grove mangler i nesten en fjerdedel av de undersøkte artiklene.” (Zahl, 2009.) Undersøkelsen viser at begge oppslagsverkene er gode, men at man kanskje burde være litt mer kritisk til hva som er skrevet i Wikipedia i forhold til hva som står i Store Norske Leksikon.

Jeg søkte på Wikipedia vs. Store Norske Leksikon i Google Scholar, og kom over en tekst på Universitetet i Oslos nettside. Der fant jeg en ganske stor forskjell på Wikipedia og Store Norske Leksikon. Nemlig at Wikipedia ofte har mange kilder i sin litteraturliste, hvor på den annen side Store Norske Leksikon ikke har kilder, men bare forfatterens navn. Dette kan være fordi de fagansvarlige sees på som eksperter. ”I gode artikler i Wikipedia er det gjerne gitt omfattende litteraturlister og referanser. I Store Norske Leksikon er det ikke tradisjon for å oppgi kilder og henvisninger. Artikkelforfatterne skal kunne sees på som eksperter i faget sitt.” (Harstveit, 2007.) I mange tilfeller vil leseren finne ut mer informasjon og lese videre om emnet. Da er det en fordel at oppslagsverket har kilder slik at man kan undersøke videre. Wikipedia har derfor en fordel når det gjelder dette. ”Litteraturlister fungerer imidlertid også som et hjelpemiddel for brukeren til å finne frem til mer informasjon.” (Harstveit, 2007.)

Dybde

Hva er Bibsys Ask? - Martine Toledano

Jeg brukte her Universitetet i Agder sin egen nettside, for å finne en definisjon av hva «Bibsys Ask» er.
Deres nettside har en god forklaring på hva Bibsys ask driver med som man også finner på Bibsys hjemmesider. «Bibsys, leverer kostnadseffektive informasjonstjenester for universitets-og høgskolesektoren, Nasjonalbiblioteket, forskningsinstitutt og fagbiblioteker for øvrig.» (Bibsys Ask, 2013)

I sin helhet er Bibsys et nasjonalt oppslagsverk laget til hjelp for studenter ved høyskoler, universiteter og høyere utdanning. Bibsys omtales som en «biblioteksdatabase som inneholder bøker, tidsskrivter, lyd, noter etc.»

Her kan vi som studenter søke etter bøker og fagstoff vi trenger. Vi kan bestille bøker fra andre biblioteker, samt sette oss på venteliste og låne bøker. (Bibsys Ask, 2013)

Hva er Deweys desimalklassifikasjon? - Marit Grimsrud


Jeg gjorde et enkelt søk i Google for å finne fram til hva Deweys desimalklassifikasjon er. Da fant jeg raskt noe jeg mener er en god definisjon på hva en desimalklassifikasjon er. Slik ble det lettere å forstå også Deweys desimalklassifikasjon.

En desimalklassifikasjon er et system som gjerne blir brukt for å kategorisere kataloger, biblioteker, arkiver og liknende. Systemet fungerer ved at ” dokumenter og andre media inndeles i klasser eller emnegrupper etter innholdet, og der undergrupper til hovedgrupper uttrykkes ved hjelp av siffer som står etter komma i en desimalbrøk” (Engelstad, Langeggen og Redse, 2012).

Deweys desimalklassifikasjon, ofte forkortet DDC, ble for første gang publisert i 1876. Systemet blir kontinuerlig revidert og brukes i dag av flere tusen biblioteker i over 130 land. Deichmanske bibliotek var første bibliotek i norden som tok i bruk systemet. Systemet ” er delt inn i ti hovedkategorier:
* 000 Referanse, informasjon og datamaskiner
* 100 Filosofi, psykologi, etikk
* 200 Religion
* 300 Samfunnsvitenskap
* 400 Språk
* 500 Naturvitenskap og matematikk
* 600 Medisin, teknologi og anvendt vitenskap * 700 Kunst og fritidsaktiviteter
* 800 Litteratur
* 900 Historie, biografi og geografi” (Deweys desimalklassifikasjon, 2013)
Videre deles systemet inn i grupper basert på titalls-systemet, der det ”siste nummeret (9) typisk er et "andre sider ved faget"-kapittel” (Deweys desimalklassifikasjon, 2013)

Aktualitet

Hva er A-tekst? - Marit Grimsrud

Her gjorde jeg et enkelt googlesøk, men det er vanskelig å finne en god definisjon på databasen. Etter hvert fant jeg frem til beskrivelser gjort av leverandøren, som er en pålitelig kilde.

A-tekst er et nettbasert digitalarkiv som leveres av Retriever. Leverandøren beskriver tjenesten slik: ”Som kunde kan du gjøre research i papiraviser du vanskelig får tilgang til gjennom andre kanaler. Egne kildepakker tillater søk i web og bloggkilder i tillegg til TV- og radiomateriale.” (Retriever, u.å) Databasen inneholder et enormt mediearkiv med flere millioner artikler. Databasen oppdateres daglig og gir mulighet til god research og faktaoppslag. Studenter og skoleelever får ofte gratis tilgang til tjenesten. Den er utbredt i bruk blant en rekke skoler og andre institusjoner.

Hva er Idunn? - Kjetil Log

Jeg startet med å søke på google, om hva er Idunn? Da kom det opp svar fra hjemmesiden deres at: ”Idunn.no er Nordens ledende database for fagtidsskrifter, her finner du artikler fra 45 ulike fagtidsskrifter”(Idunn 2013).
Altså Idunn er en søketjeneste som gir deg tilgang på fagtidsskrifter, det er ikke en gratis søketjeneste, men den gir ett bedre faglig treff, til skole bruk på de fleste emner. Alle tidsskriftene er kvalitetssikret igjennom 49 ulike fagtidsskrifter. Idunn mener selv at deres side inneholder høyt faglig nivå. " Tidsskriftene er bearbeidet av redaksjoner som nyter faglig respekt innenfor sine respektive fagmiljøer." (Idunn 2013). Nettstedet har hentet navnet fra den norrøne gudinnen Idunn, Idunn står for det fornyende og det foryngende.

Hva er Google Scholar? - Mathias Skjong

Google Scholar er kort sagt en funksjon hos Google som hjelper deg å finne akademisk materiale på internett. Når man bruker Google Scholar til å søke finner man ofte bedre kilder til akademisk bruk, siden det blir lagt mer vekt på annerkjennelse hos verkets forfatter og hvor mange ganger verket er blitt sitert av andre. (Google, u.å.) 

Litteraturliste

Bibsys ask. (u.å) hentet fra: http://ask.bibsys.no/ask/action/resources 20.02.13

Carlsen, Sigmund. (s.a). Leksikon-oppslagsverk. Store Norske Leksikon. Hentet fra : http://snl.no/leksikon/oppslagsverk

Deweys desimalklassifikasjon. (2013). Wikipedia. Hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Deweys_desimalklassifikasjon.

Google. (u.å.). About Google Scholar. Hentet fra http://scholar.google.no/intl/en/scholar/about.html

Harstveit, Siri Storenes. 2007. ”Jeg husker da leksikonselgere kjøpte porscher”. Hentet fra: https://www.duo.uio.no/handle/123456789/26799

Idunn 2013. om Idunn.no. Hentet fra http://www.idunn.no/om

K. Engelstad, D. Langeggen og T. Redse. (2012). Desimalklassifikasjon. Store Norske Leksikon. Hentet fra http://snl.no/desimalklassifikasjon

Nordisk tidsskriftdatabase (2013). Hentet fra: http://www.idunn.no/all 20.02.13

Nytt Norsk tidsskrift. (u.å) Universitetsforlaget. Hentet fra: http://www.idunn.no/ts/nnt 20.02.13

Retriever. (u.å). Mediearkiv /ATEKST. Hentet fra http://retriever.no/tjenester/research.html

Tidsskrift. (2012). Wikipedia. Hentet fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Tidsskrift 20.02.13

tidsskrift. (2012) Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/tidsskrift 20.02.13

Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet. 2010. Bokmålsordboka. Hentet fra : http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=oppslagsverk&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

Zahl, Snorre. 2009. Komparativ undersøkelse på naturfaglige artikler, med fokus på faglig kvalitet. Hentet fra: https://vpn.uia.no/+CSCO+0h756767633A2F2F6F656E74722E6F766F666C662E6162++/hinesna/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_10460/1/SnorreMasterEks.pdf

Deloppgave 1: Informasjonskompetanse og opphavsrett

Gruppe 3 består av Mathias Skjong, Kine Dymbe, Anja Aurenes, Kjetil Log, Martine Toledano og Marit Grimsrud. Her presenterer vi våre svar på deloppgave 1.

Fem ulike definisjoner av informasjonskompetanse

Første definisjon – Mathias Skjong:

Den amerikanske organisasjonen National Forum on Information Literacy har siden 1989 jobbet med å fremme informasjonskompetanse i USA. De opererer med, det jeg mener er en bra definisjon: ”Information Literacy is defined as the ability to know when there is a need for information, to be able to identify, locate, evaluate, and effectively use that information for the issue or problem at hand.” (National Forum on Information Literacy, u.å.)
Jeg valgte å bruke denne definisjonen fordi vi som studenter i Norge ofte bruker kilder som er skrevet på engelsk, og det er derfor, minst like, om ikke viktigere å fokusere på god bruk av prinsippene i informasjonskompetanse.

Andre definisjon – Anja Aurenes:

Som student ved et universitet er kunnskap om innsamling av informasjon og hvordan bruke den informasjonen, altså informasjonskompetanse, essensielt i alt arbeid som skal utføres og vurderes i utdanningens løp. Jeg har valgt å begynne med Google Scholar i mitt søk på en definisjon på hva informasjonskompetanse er, og fant der en artikkel fra et prosjekt på emnet basert på en undersøkelse fra universitetet i California, USA.

Ettersom rapporten er utarbeidet av en gruppe forskere ved universitetsbiblioteket i Trondheim, anser jeg kilden som svært god med tanke på kildekritiske hensyn.
Definisjonen på informasjonskompetanse i denne rapporten: å forstå når det er behov for informasjon, evnen til å lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjonen. Informasjonskompetanse går langt utover kunnskap i å bruke biblioteket, oppslagsverk, kataloger og databaser. Det er en hjelp til selvhjelp og er med på å bygge en basis for livslang læring. (Kvale, 2001, s. 7.)

Ut i fra denne definisjonen forstår man at i dagens nettbaserte verden, hvor all verdens informasjon bare er noen få tastetrykk unna, er kunnskap og evne til å ta i bruk relevant informasjon en viktig forutsetning for å kunne lykkes som seriøs student og senere i arbeidslivet.

Tredje definisjon – Kjetil Log:

Jeg søkte på Idunn sine sider etter informasjonskompetanse, her fikk jeg opp treff på at informasjonskompetanse kan ha flere betydninger. Men en fellesnevner er at det omtales som den evnen til å identifisere et informasjonsbehov og søke og finne den informasjons som trengs, og være kritisk til i hvilken grad det kan brukes. I følge Scavenius Lopez kan begrepet deles inn i tre nivåer.
1. Dekker mestring av maskinvare, programvare, databaser og nettverk.
2. Angår innholdssiden ved å jobbe med IKT, Kognitive IKT kvalifikasjoner dekker evnen til å velge, systematisere, navigere, organisere, redigere, kommunisere og distribuere informasjon. I tillegg vektlegges evne til overblikk, fortolkning, analyse og kommunisere på i kjølevannet av internetts popularitet, jfr. (nettikette).
3. Omfatter bredere kunnskap om det dikitale samfunn, dets fallgruver og muligheter. Dette gjelder f.eks kjennskap til individuelle muligheter, samt global økonomi og IKTs samfunnsmessige rolle (Scavenius Lopez 2002:38-39)

Det ligger også en tredje definisjon her på Idunn sin side godt nede på siden. Hvor Carol Kuhlthau har en bok som heter Seeking meaning (Kuhlthau 1993). Hvor han definerer begrepet som en serie komplekse ferdigheter som overskrider den enkle oppfatning om at informasjonssøking går ut på å lokalisere og anskaffe informasjon. Han mener at man skal se på det som en konstruksjonsprosess, som i sin tur er del av den større konstruksjonsprosessen , som utgjør læringsprosessen. Hvor vi skal være veldig kritiske til det vi velger å ta med og analysere alt så godt vi kan, før vi tar det i bruk egne oppgaver.

Fjerde definisjon – Martine Toledano:

Selv forbinder jeg informasjonskompetanse med makt og retorikk. I den form av at sikre kilder og evnen til å ytre seg på en god måte, er viktige deler av informasjonskompetansen.
Jeg søkte på Google «Informasjons-kompetanse og makt». Da kom en spennende PDF – fil opp, det var en formålsparagraf for bibliotekarer.

Her fant jeg en svært bred definisjon av informasjonskompetanse: «informasjonskompetanse handler om evnen til å formulere og gjenkjenne informasjonsbehov. Kunne velge kilde og være i stand til å kritisk tolke og vurdere innhentet informasjon. I elevens vei for å bli informasjonskompetent, er det viktig å bruke digitale verktøy i skolehverdagen». (Helle 2007 ).

Ettersom det ikke dukket opp noen direkte artikler om makten i det å kunne anvende informasjonskunnskap, bestemte jeg meg for å lete i fagstoffet fra Universitetet.

Jeg brukte så NO120 Kompendie-Informasjons-kompetanse til å finne diverse eksempler for viktigheten av informasjons – kompetanse og vise til et par eksempler på viktigheten av å være kritisk.
Jeg synes artikkelen om kildekritikk i kompendiet, virket som en god kilde for å søke etter definisjon av informasjons-kompetansen.

Å vite hvor ting stammer fra og hvordan det skal anvendes og tolkes, er en viktig egenskap for å lære seg informasjonskompetanse. Man kan via kildekritikk, anskaffe seg nye erfaringer og fakta. Ordet kildekritikk, betyr å forholde seg kritisk til en kilde.

Interessen og viktigheten av kildekritikk, ble satt lys på, på 1800-tallet. Da ble tidligere historiske hendelser tolket på ny, og det ble stilt spørsmål om hvilken metode som hadde vært brukt for å kunne ha tolket disse tidligere historiske hendelser. Ettersom historikerne, som har skrevet ned historiske hendelser, ikke selv har vært tilstede i de hendelser de skriver om. Kan vi ikke vite med sikkerhet at deres kilder og såkalt fakta er sann. Etter hvert, fant man ut en god metode for å vurdere en kilde. Man testet kritisk kildens brukbarhet.

Den svenske forfatteren Ekman.m.fl har skrevet en bok om nettopp dette. Der de skriver om hvordan historikere i stor grad må bruke kildekritikk som et arbeidsverktøy for å søke sannheten om fortiden.
Historikere har ikke lik mulighet som forskere til å falsifisere og verifisere sitt arbeid. De har ikke noen god måte å teste om ting faktisk har skjedd, slik forskere kan teste sine teorier.

Kildekritikken brukes også utenfor det akademiske området. Både historikere, journalister, og jurister har til felles at de søker å finne ut hva som egentlig har skjedd og formidle dette på en god måte. De anvender altså den form for maktbasert kunnskap jeg lette etter. De trenger kunnskap, som de får via kilder, og bruker disse opplysninger til å ekspempelvis (som juristene,) dømme noen skyldig/uskyldig. «Kunnskap er makt» Francis Bacon. (Ekman, Thullberg, Åmark- 1993.) 

For å vise tilbake til viktigheten av historikernes arbeid og hvordan vi kan drøfte deres verk, se Marit Helle sin formålsparagraf s. 10 (Helle 2007).

Femte definisjon – Kine Dymbe:

Informasjonskompetanse er en veldig nyttig ferdighet å ha, og er blant annet spesielt viktig når det kommer til å skrive stiler og diverse oppgaver i skolen.

Jeg søkte etter informasjonskompetanse på søkemotoren kvasir og kom derfra inn på store norske leksikon sin side, hvor jeg fant deres definisjon på informasjonskompetanse. «Informasjonskompetanse, en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjonen er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen.» (Moseid og  Redse, [u.å].) Det er altså viktig å vite når informasjon er nødvendig, hvordan man finner relevant informasjon til et spesielt tema man er interessert i å finne ut noe om, og til slutt kunne evaluere og bruke denne informasjonen i sin egen tekst.

Informasjonskompetanse kan brukes av de fleste, og er ofte brukt innenfor skoler av både lærere og elever. Det finnes opplæring i informasjonskompetanse innenfor skolen, som det ofte er bibliotekarer som står for. «Opplæring i informasjonskompetanse gis ofte av bibliotekene.» (Moseid og Redse, [u.å].)

Opphavsrett 

Marit Grimsrud

Som opphavsmann får du ulike rettigheter som skal beskytte deg og verket ditt. Dette er for å sikre at ingen skal kunne plagiere ditt åndsverk.

«Litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk er vernet gjennom bestemmelser i åndsverkloven. Det bærende prinsippet i opphavsretten, opphavsmannens enerett til verket, gjelder over hele verden. Eneretten sikrer opphavsmannen mulighet for et utbytte av innsatsen.» (Clara, 2013)

Det er altså bare du som opphavsmann, som kan distribuere verket videre, eller bestemme hva det skal brukes til. Retten gjelder, som vi ser av teksten over, alle åndsverk. Det kan være alt fra tekster, noter, fotografier, skulpturer og så videre. I lovteksten kan vi lese:

«Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform» (Lovdata, 2013)

Opphavsretten verner med andre ord om svært mange verk, ikke bare tekstproduksjoner slik man kanskje har lett for å tro.

Alle åndsverk har en vernetid. Det vil si at opphavsmannens enerett varer i en viss periode. Den økonomiske eneretten til verket gjelder i 70 år, mens «For utøvende kunstnere, produsenter og kringkastingsselskap er vernetiden 50 år regnet fra utløpet av året da fremføringen, opptaket eller utsendelsen ble gjort.» (Lovdata, 2013)

Selv om opphavsretten gjør at opphavsmannen er den som har enerett til det han eller hun har produsert, finnes det likevel noen tilfeller av fri bruk. Det gjelder for eksempel når du skal sitere et verk. (Men her er det viktig at du gjør det riktig for at retten til fri bruk gjelder.) Fri bruk gjelder også i noen tilfeller kopiering til privat bruk.

Litteraturliste

Clara. (2013). Kort og godt om opphavsrett. Hentet fra [http://www.clara.no/opphavsrett/]

Ekman, Stig, Thullberg, Per, Åmark, Klas. (1993). Källan, källbegrepet och källkritiken, NO120 
Kompendie Informasjons- kompetanse. Kristiansand: Universitet i Agder.

Google-søk: “informasjonskompetanse og makt”

Helle, Marit (2007). Formål for bibliotek og informasjonskompetanse i Bærumsskolen tiltaksplan, S.1-13, hentet fra : [https://www.baerum.kommune.no/Documents/Grunnskoleoppl%C3%A6ring/Skolebibliotek/Formaal_for_bibliotek.pdf]

idunn.no. (u.å) Informasjon og læring i –kunnskapssamfunnet. Hentet fra: [http://www.idunn.no/ts/npt/2006/06/informasjon_og_lering_i_-kunnskapssamfunnet]

Kuhlthau, C.C (1993). Seeking meaning: a process approach to library and information services. Norwood, N.J.: Ablex Pub. Corp.

Kvale, Sigvor. (2001). Fra kunnskapsvoktere til formidlere av informasjonskompetanse: Rapport fra et prosjekt om brukerundervisning ved et universitetsbibliotek i USA. Trondheim: UBiT, Universitetsbiblioteket i Trondheim. [Hentet fra: http://ntnu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:121958 14.02.13]

Lovdata. (2013). LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).. Hentet fra [http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html]

National Forum On Information Literacy. [u.å]. What is the National Forum on Information Literacy?. Hentet fra [http://infolit.org/about-the-nfil/what-is-the-nfil/]

Moseid, Tone Eli og Redse, Torill. [u.å]. Informasjonskompetanse. Store norske leksikon. Hentet fra: [http://snl.no/informasjonskompetanse]

Scavenius Lopez, C. (2002). Learning in a Digitised Society. I Danielsen, O. et al. (red.), Learning and Narrativity in Digital Media. København: Samfundslitteratur.